Scandinavian Edition

CC – CREATIVE COMMONS

2 469

Hva er Creative Commons? Vi kaller avtalen bare for CC, og det er en avtale som forteller deg hva som er lov og hva som ikke er lov med det som noen andre har skapt. Det høres jo veldig enkelt ut, gjør det ikke? Det finnes seks ulike lisenser, og de har alle hvert sitt symbol så det skal være enkelt å se hvilken avtale som er gjeldende.

2000px-cc-logo-svg

 

by-large

1: Navngivelse – Du må gi riktig person kreditering, og oppgi en lenke til opphavet. Du må også opplyse om endringer du har gjort. Det er også viktig at man ikke gir inntrykk av at personen som har opphavsretten har bifalt eller godkjent din bruk av verket.

by-largesa-large

2: I tillegg til navngivelse må du her dele under samme CC nivå som opphaveren gjorde.

by-largend-large

3: Som dere ser så gjelder navngivelse ved alle CC avtaler, og her har vi tillegg et tegn som forteller oss at vi ikke får lov til og endre noenting ved verket.

by-largenc-large

4: Navngivelse og ikke-kommersielt – Det betyr at du ikke får lov til å bruke materialet til og tjene penger.

by-large nc-large sa-large

5: Her skal du oppgi navn, du kan heller ikke bruke det til å tjene penger, og skulle du dele det på nett, må du legge det ut med samme CC-avtale som det opprinnelig hadde.

by-large nc-large nd-large

6: Navn må oppgis. Du kan ikke tjene penger på dette, og du kan heller ikke endre på verket.

Copyright: © er en standard som eksisterer i England og USA, og har ingen lovmessig virkning her i Norge, i Norge har vi derimot åndsverkloven som vi følger. Og CC er ment og skulle “assistere” åndsverkloven. For den er virkelig hard og forstå og tolke, men den viktigste paragrafen er vel den første: § 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Opphavsrett betyr at ingen kan dele ut eller endre det du har skapt, uten at du gir dem lov til det.

Men så har du lånereglene i åndsverkloven, reklame- og personvernrettigheter, og andre rettigheter som kan endre på de rettighetene du trodde du endelig hadde lært. Så hvordan skal vi forholde oss til alt dette?

Det blir som en av lærene min  på media sa: Vi lar oss alle inspirere av ting rundt oss, og ikke alltid føler vi at vi lar den inspirasjonen lede oss når vi lager noe, for vi har på en måte alt glemt det. Men sjeldent eller aldri finner vi opp hjulet, så noen andre har garantert gjort akkurat det samme som deg tidligere. Bare ikke med dine øyne, og kanskje ikke din visjon.

Så om du låner et bilde til din artikkel, og de kanskje ikke bruker noen av disse CC-symbolene så husk at navngivelse ALLTID gjelder. Og er du usikker, så send opphavspersonen en mail og be om tillatelse av bruken til bildet. Og nederst i mange artiklene her på TPC for eksempel finner du kreditering til opphavspersonen. Bruker du sitater, sett de innenfor “” og krediter opphavet under artikkelen din. Dette er de enkle tingene, så kommer det vanskelige: Hva med når vi scrappere lifter hverandre, eller er inspirert men ikke krediterer hverandre? Hvor er grensene da?

Hvor er dine grenser?

Grunnen til at jeg tar det opp er fordi dette er faktisk veldig viktig for noen. Noen synes det er respektløst å bli liftet og kaller det plagiering. Andre hopper i taket av glede over og bli liftet, og føler seg super stolte. Men når vi låner ideer, eller blir inspirert av noe, hvor går da grensene? Er det følelsen av helheten på prosjektet vårt? Eller er det bruken av enkelte bestanddeler?
Jeg håper vi kan få til en konstruktiv debatt om dette, for det er et spennende og stort tema, med mange meninger. Og med en liten debatt så kan vi kanskje unngå og tråkke hverandre på tærne i fremtiden.

Som alltid så håper jeg at dere storkoser dere med den fantastiske hobbyen dere har, så sees vi snart igjen 🙂

Lena_J

 

Foto:
creativecommons.org
commons.wikimedia.org

 

2 kommentarer
  1. Maryann Laursen skriver

    Jeg kan jo selvfølgelig KUN tale for mig selv, men JEG synes da bestemt, at det er et stort klap på skulderen, hvis nogen finder mit arbejde godt nok til, at de har lyst til at lifte det, for så betyder det da, at jeg har lavet noget, som andre kan lide, og det er vel derfor vi laver det, er det ikke? Der er jo ikke noget formål med at lave noget, som andre ikke bryder sig om vel? Og jo flere der lifter vores arbejde, jo større ære er det da i mine øjne i hvert fald. Men jeg ved godt, at der er nogen, som ikke kan lide, at andre laver noget lignende, men som du selv skriver, vi er jo alle inspireret af “noget” vi har set rundt omkring, og vi har jo ikke eneret på at lade sig inspirere af alt det, der er omkring os, så ligesom vi er blevet inspireret, synes jeg da kun, at det er fedt, hvis mit arbejde er så godt, at andre føler sig inspireret af det. Jeg tager det i hvert fald som en ære, at nogen gør det.

  2. Lena Johansen skriver

    Starter gjerne debatten jeg 😉

    For min del så må jeg bare innrømme at jeg er en av de som blir helt tussete av lykke om noen blir inspirert av det jeg gjør. Om de da kopierer meg så er det bare utrolig hyggelig. Og jeg synes det er hyggelig om man nevner meg, men jeg blir heller ikke sur om man ikke gjør det. De eneste gangene jeg har kjent det koke litt i topplokket er når tutorialene mine har blitt kopiert ned til minste detalj, og publisert med andre sitt navn. For den gangen jeg lagde de fant jeg ikke tutorial på de og lagde egne. Det som gjør at det ikke koker over lengre, er at det nå finnes tusenvis av de, og de fleste mener det er helt ok og skrive om andres tutorialer, for og få riktig språk, eller andre størrelser. Eller fra cm til inch eller omvendt også videre.
    Så hvor går grensen min i dag? Jeg måtte tenke lenge over denne skal jeg være ærlig, men jeg tror faktisk at noen måtte gå så langt at de faktisk lagde en blogg og publiserte mine kort som sine, altså at de rett og slett stjal bildene mine. Det ville jo også vært et klart brudd på åndsverkloven.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

CAPTCHA