Annonsere? Ta kontakt på e-post editor@thepapercrafting.com

KAN JEG…..? HVA ER LOV OG HVA ER IKKE LOV INNEN PAPIRHOBBY?

Takk til medlemmer av redaksjonen og gjesteskribent Kirsten Hyde for verdifulle innspill.

Mange er usikre på hva som er lov og ikke innenfor papirhobbyen. I denne artikkelen tar vi en oppsummering av hva som er lov, hva som ikke er lov og hva som regnes som god skikk av de tingene vi ofte gjør innenfor vår hobby. Vi har lagt “Lov om opphavsrett til åndsverk” og “Lov om beskyttelse av design” til grunn i artikkelen.

Begge disse lovene er norske, men tilsvarende finnes også i Danmark og Sverige. Vi gjør oppmerksom på at det er slik vi tolker lovteksten og at vi i denne gjennomgangen behandler papirprosjekter og maler som beskyttet i henhold til åndsverkslovens paragraf 1. I tillegg ser vi i korte trekk på “Angel Policy” som er en del brukt blant stempelprodusenter.

kreativelena_P02_2015_03

Vi tar utgangspunkt i denne esken laget av Lena Johansen.

Har Lena opphavsretten til denne esken?
Det bør man anta at hun har. Om esken er beskyttet av “Lov om opphavsrett til åndsverk” kan man ikke si helt sikkert før det eventuelt er prøvd i retten (Lov om opphavsrett til åndsverk paragraf 1, punkt 10). Men for å være på den sikre siden, bør man forutsette at Lena har opphavsretten til esken.

Har Lena opphavsretten til malen til denne esken?
Ja, også når det gjelder malen bør man gå ut i fra at opphavsretten tilhører Lena. Det innebærer at du ikke kan offentliggjøre eller tjene penger på Lenas mal uten hennes samtykke. Men du kan bruke Lenas mal for å lage din versjon av esken – Lena har ikke opphavsrett til teknikken.

Du kan også bruke Lenas mal som et utgangspunkt for å lage en annen mal som du bruker for å lage en liknende eske. Du kan selge og offentliggjøre din mal dersom den er tilstrekkelig ulik Lenas og kan regnes som et selvstendig verk. Samtidig er Lenas mal relativ enkel i formen og det finnes mange som lager tilsvarende esker uten å ta utgangspunkt i Lenas mal. Det er ikke poenget – det er selve tegningen som Lena har tegnet og brukt som mal som er beskyttet.

Når det gjelder mer kompliserte maler til for eksempel 3D-prosjekter kan man heller ikke offentliggjøre eller selge maler som ikke er ens egne tegninger. Også her kan man tegne egne maler med utgangspunkt i andres, men disse må da være tilstrekkelig ulik til at de kan regnes som selvstendige verk. Når det gjelder mer kompliserte maler er det vanskeligere å lage tilsvarende prosjekter ved en tilfeldighet (slik som man kan med Lenas eske) og faren for at prosjektet kan regnes som et plagiat øker.

Hva er verkshøyde?
Et prosjekt må regnes for å ha verkshøyde for at den skal omfattes av åndsverksloven. Jusleksikon definerer verkshøyde som «den grad av individuell, skapende åndsinnsats som et verk, et arbeid eller en frembringelse må bære preg av for at den skal kunne karakteriseres som åndsverk og dermed nyte opphavsrettslig vern etter åndsverkloven. Det er et skjønnsmessig spørsmål hvor grensen for verkshøyde går, og kravene vil variere alt etter hva slags verk det dreier seg om.» (“Verkshøyde”, Wikipedia).

Det kan nok argumenteres for at Lenas eske (og mal) er for enkel i formen til å ha verkshøyde, samtidig kan man ikke være helt sikker siden dette baserer seg på skjønn og fordi kravene varierer etter hva slags prosjekt det dreier seg om. Men, som nevnt, du kan lage varianter av Lenas eske og mal, det er først når du offentliggjør noe som kan regnes som plagiat av esken eller offentliggjør Lenas egen mal at problemer kan oppstå. Det er grunn til å anta at en eventuell plagiatvurdering vil være mer aktuell når det gjelder mer kompliserte maler.

Hvordan kan Lena forsikre seg om at hennes mal ikke “misbrukes”?
Det beste rådet man kan gi til de som lager maler er at de merker malene godt med sitt navn og at de, dersom de oppdager at malen er offentliggjort uten navn, tar kontakt med vedkommende som har lagt ut malen. Mange av problemene med “misbruk” av maler skyldes at man ikke vet hvem som har opphavsretten til den opprinnelige malen.

Lena kan også bruke lisenser for å synliggjøre hvem som har rettighetene og på hvilken måte andre skal kunne bruke hennes mal. Det finnes flere alternativ her – se for eksempel “CC – Creative Commons” og creativecommons.no

Dersom Lena oppdager at noen har offentliggjort hennes mal uten tillatelse, til tross for at hun var kjent opphavsperson, er det å ta kontakt med personen som har gjort dette det aller enkleste. Da kan Lena enten be om at Lena navngis som opphavsperson eller at vedkommende fjerner malen. I tillegg kan det bli aktuelt å be om økonomisk kompensasjon dersom vedkommende har tjent penger på malen. Å fjerne Lenas navn fra malen for så å fremstille den som sin egen er ikke tillatt.

I The Paper Crafting har vi fjernet/latt være å publisere maler i tilfeller der vi har fått tips om at opphavspersonen kan være en annen og malen er såpass komplisert at opphavspersonen burde navngis/krediteres, men dette ikke har blitt gjort. Dette er relativt enkelt å gjøre i et e-magasin, men dersom du oppdager at din mal er publisert i et trykt medium kan du ta kontakt og be om at de trykker en rettelse/kreditering i neste utgave. Du bør være forberedt på å sannsynliggjøre at malen virkelig er din.

Lena har også mulighet til å søke Patentstyret om designrett til hennes mal.

Hva er designrett?
Designrett er enerett til å utnytte et design. Med design menes “utseendet til et produkt eller en del av et produkt som særlig følger av de karakteriserende trekkene ved linjene, konturene, fargene, formen, strukturen eller materialet til produktet eller produktets ornamentering” (Lov om beskyttelse av design paragraf 2, punkt 1). Designrett gis som oftest for fem år av gangen og oppad begrenset til 25 år. For å registrere et design leverer man inn søknad til Patentstyret.

Hvordan kan jeg få designrett?
Det kan søkes om designrett dersom ditt design er av ny og individuell karakter (Lov om beskyttelse av design paragraf 3).

Kan jeg lage en eske som likner Lenas eske?
Du kan lage en helt lik eske til privat bruk og til dine nærmeste, for eksempel i morsdagsgave til din mor (Lov om opphavsrett til åndsverk paragraf 12). Du kan ikke lage en helt lik eske og selge denne. Du kan heller ikke lage en helt lik eske og vise den fram offentlig uten å henvise til Lena.

Du kan også bruke Lenas eske som inspirasjon til å lage din egen eske. Dersom din eske er så ulik Lenas at den kan regnes som et selvstendig arbeid kan du også selge og vise den fram offentlig uten å henvise til Lena (Lov om opphavsrett til åndsverk paragraf 4). Det er imidlertid god skikk å henvise til Lena selv om din eske ikke er helt lik hennes.

8213432552_fd1a8cc461_z

Opphavsrett til åndsverk er i Norge regulert gjennom “Lov om opphavsrett til åndsverk” (åndsverksloven). Det er betydelig rettslikhet mellom de skandinaviske landene slik at tilsvarende lovverk også finnes i Danmark og Sverige.

Kan jeg, ved å ta utgangspunkt i Lenas mal, lage esken?
Ja, det kan du. En teknikk som er brukt for å framstille et papirprosjekt, enten det er en bretteteknikk, embossing eller lignende, er ikke beskyttet av åndsverksloven.

Kan jeg holde kurs med utgangspunkt i Lenas mal?
Nei, det kan du ikke. Du kan ikke tjene penger på Lenas mal/tegning (nå forutsetter vi at den omfattes av åndsverksloven). Du kan imidlertid tegne din egen mal som du bruker på kurset. Hvor ulik denne må være Lenas er vanskelig å si, spesielt siden malen til esken er enkel i formen, men det kan ikke være Lenas egen tegning (mal) som brukes. Når det gjelder mer kompliserte maler er det sannsynlig at du må gjøre større endringer for at din mal skal kunne regnes som et selvstendig verk. Selve teknikken har Lena ikke opphavsretten til.

Kan jeg delta i konkurranser, søke om plass i Design Team og lignende med esken?
Ja. Du kan lage din egen variant av esken som du tar bilde av og bruker i en konkurranse eller søknad. Esken kan ikke være helt lik Lenas, men være ulik nok til og regnes som et selvstendig verk da man må påregne ditt verk offentliggjøres samt at du kan få økonomiske fordeler i form av produkter og premier.

Dersom du får kjennskap til et unikt prosjekt gjennom uoffisielle kanaler, for eksempel i en e-post med søknad om plass på et Design Team du koordinerer, kan du ikke lage en kopi (plagiat) av dette prosjektet og offentliggjøre det. Det er kun opphavspersonen som har rett til å offentliggjøre sitt prosjekt.

Kan jeg spørre Lena om å få låne hennes tekststempel for å lage min eske?
Ja, det kan du. Lena kan låne ut stemplet eller trykke opp stemplet til privat bruk (Lov om opphavsrett til åndsverk paragraf 12). Hun kan ikke trykke opp stemplet og selge eller offentliggjøre stempeltrykket. Det er kun den som har opphavsretten til stemplet som kan selge eller offentliggjøre det. Det samme gjelder for digitale stempler.

I utgangspunktet kan du ikke selge papirprosjektene du har laget med stemplet. Her har imidlertid mange stempelprodusenter tilkjennegitt at de tillater bruk av stemplet på papirprosjekter som skal selges – dette er en form for lisens som kalles “Angel Policy“. Forutsetningene for bruk kan imidlertid variere slik at det kan være lurt å sjekke reglene som produsenten har før du bruker stemplet på prosjekter som du planlegger å selge.

Dersom jeg vil bruke et bilde på min versjon av esken, hvilke bilder kan jeg bruke?
Hvis du skal offentliggjøre eller tjene penger på salg av esken bør bildene du bruker ikke lengre være beskyttet av åndsverksloven, det vil si at det må ha gått 70 år siden utgangen av fotografens dødsår (Lov om opphavsrett til åndsverk paragraf 40).

Copyrightpirates

Opphavsretten til ditt åndsverk er din uavhengig av merking.

Dersom du lager papirprosjekter med nyere bilder er situasjonen annerledes. Det har vært argumentert for at åndsverk som inngår som en del av et kunstverk er appropriasjonskunst og at det derfor er tillatt. Jeg ville ikke satset på at det holder i retten når det gjelder bruk av nye bilder på for eksempel kort. Det er derfor å anbefale at man bruker bilder som fotografen tillater at du bruker, enten ved at du spør han/henne direkte eller sjekker om bildet er lisensiert på en slik måte at du kan bruke det. Nå er ikke alle bilder beskyttet av åndsverksloven, men dersom du går ut i fra at de er det er du i allefall på den sikre siden.

Hvis det er personer som er avbildet bør man spørre om tillatelse før man offentliggjør bildet. Åndsverksloven åpner imidlertid for at man kan bruke bilder av personer uten tillatelse dersom “avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet” (Lov om opphavsrett til åndsverk paragraf 45c).

Dersom jeg ønsker å legge bilde av min versjon av esken ut på internett bør jeg da vannmerke bildet?
Dine bilder tilhører deg uavhengig av om de er vannmerket eller ikke. Det som kan være fordel med vannmerking er at man lettere kan finne tilbake til den som laget papirprosjektet/malen, tok bildet og dermed den som har opphavsretten.


Vi gjør igjen oppmerksom på at dette er slik vi tolker lovene og at vi har lagt til grunn at papirprosjekter, også i en enkel form, er beskyttet av “Lov om opphavsrett til åndsverk” (lov 12. mai 1961 om opphavsrett til åndsverk m.v.). Forslag til ny versjon av åndsverksloven har akkurat vært ute til høring.

Siden det er slik at loven ikke kommer til anvendelse før den eventuelt er brutt er det jo alltid best å holde seg på den sikre siden. Det kan man enklest gjøre ved å spørre om tillatelse fra den som har opphavsretten til det man ønsker å bruke. I tillegg er det bedre å navngi din inspirasjonskilde en gang for mye enn en gang for lite. Om du ikke er sikker på at den du har hentet inspirasjon fra er reell opphavsperson til prosjektet, kan du likevel oppgi hvem du ble inspirert av. Da vil den reelle opphavspersonen lettere kunne finne tilbake til hvem som har offentliggjort prosjektet i utgangspunktet.

I tillegg foreligger det en del etiske normer på området som, i tilfeller der de brytes, kan være den største kilden til konflikter. De færreste ønsker å dra saker som omhandler papirprosjekter for retten. Til tross for at de ideelle rettighetene kan være brutt, er formidling og produksjon av papirprosjekter lite lønnsom, både for den som har opphavsretten og for den som stjeler andres arbeid.

Det man kan gjøre er å merke sine prosjekter/maler når de offentliggjøres samt regulere bruken av disse gjennom lisenser. Lisensiering innebærer at det er enklere å dokumentere ureglementær bruk slik som i denne saken: Erstatning for brudd på åndsverksloven.

Å legge igjen anonyme og/eller ubegrunnede påstander om plagiat i kommentarfeltet til papirbloggere har lite for seg. Dersom du er opphavsperson til et tidligere offentliggjort prosjekt som har blitt stjelt eller misbrukt bør du ta kontakt med vedkommende, be om navngivelse samt be om at din lisensiering av prosjektet respekteres. Dersom den som har stjelt/misbrukt ditt arbeid for eksempel nekter å navngi/kreditere deg, fjerne ditt arbeid fra internett eller nekter å avslutte salg av din mal, til tross for at du kan sannsynliggjøre at du er opphavsperson og ber om dette, kan det bli langt mer aktuelt å trekke saken for retten.

Videre lesning om temaet: 
Opphavsrett – hva er det?
CC – Creative Commons
CC – lifting – en oppfølgning
Erstatning for brudd på åndsverksloven
Erstatningssak åndsverksloven og markedsføringsloven

Kilder: Wikipedia – Opphavsrett
Wikipedia – Verkshøyde
hannemyr.com
Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverksloven)
Lov om beskyttelse av design (designloven)
About Home – What is Angel Policy?
Foto: Lena Johansen
Publisert med tillatelse
Illustrasjon: Wikipedia, Public Domain
Chris Potter, Flickr, StockMonkeys.com License: CC BY 2.0

Leave a Reply

Translate »