Kjersti har holdt på med papirhobby siden 2009 og hun lager kort, layouts og esker samtidig som hun holder på med Mixed Media og Junk Journals. Hun er veldig glad i papirhobby-miljøet og synes vi er så flinke til å rose og bygge hverandre opp. Hun forteller også om en helt spesiell historie om et vennskap startet med en klage i en hobbygruppe på Facebook.
Hvem er du? Fortell litt om deg selv.
Jeg er 41 år, gift og har en sønn på 19. Jeg fremmer psykisk helse innen denne hobbyen da jeg selv har bagasje og finner lindring i å pusle med dette. Ofte når dagen er som mørkest er dette et lys som aldri slukker for meg.
SE OGSÅ: SCRAPPEINTERVJU: MONA FRA NORGE
Når begynte du med papirhobby? Hvorfor begynte du med papirhobby?
Jeg startet med papirhobby tilbake i cirka 2009 tror jeg. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg valgte det, men jeg har alltid vært tiltrukket av å skape noe vakkert for egen hånd og jeg trenger en mening og et mål når jeg arbeider. Jeg ble nok totalt solgt av de enorme variasjonene som ligger innenfor begrepet «Papirhobby». Det er ekstremt mange veier å velge, uttrykk, medium og materialer. Det er nok det beste ved det for min del.
Hva er det beste med papirhobby?
Jeg elsker kreativitet. Jeg har yrkeshistorikk fra helsevesen og sykehus, så dette ble mitt fristed hvor jeg ikke har rammer og prosedyrer. Å skape, beundre og velge i farger og teksturer, sammensetninger osv er noe som gir meg godt med sjelelig påfyll.
Kan du fortelle om din største tabbe når det gjelder papirhobby?
Jeg kan ikke si jeg husker noen gedigne tabber jeg har gjort, men jeg har noen mindre gjengangere. Noe av det kjedeligste jeg vet er om jeg skal lage et spesifikt kort av et spesifikt mønsterark, har kun ett igjen og kapper feil mål. Hater! Eller jeg syr flittig inn alle signaturene i en journal og når jeg skal bla igjennom verket mitt etterpå er alt opp ned. Hat.
Ellers kan man kanskje iblant tenke tanken at det er vanvittig dyrt å være hekta på papirhobby. Det kreves mye utstyr for å kunne utfolde seg fritt i sine visjoner og utstyr koster.
Hva slags papirhobby holder du på med?
Personlig har jeg føttene i mange hjørner av hobbyen. Jeg lager kort i alskens varianter, fra popups til slimline til shakers til rammekort til 3D kort til bokkort og slik fortsetter listen.
Jeg lager layouts til fotoalbum.
Jeg lager bakgrunner innenfor mixed media og øver for tiden på å like å bli «fargerik på hendene»!
SE OGSÅ: SCRAPPEINTERVJU: KERSTIN FRÅN SVERIGE
Jeg lager signaturer og syr mine egne journaler til junk journals av alt fra minismå rosinesker til bokpermer til esken du akkurat tømte for frokostblanding. Alt kan bli til noe, og gjenbruk her er kjempegøy!
I tillegg elsker jeg junk journaling, fylle sidene med tanker, klistremerker, rusk og rask som er for fint til å kaste men ikke kan brukes på kort eller LO. JA det er virkelig gøy!
Holder du på med papirhobbyen ofte?
Jeg bruker noen timer daglig på pussel rundt papirhobby ja, dagen er ikke den samme uten.
Beskriv din stil for oss. Har din stil endret seg med tiden?
Min stil… er utrolig variert. Jeg sjangler alle veien avhengig av dagsform. Et tilbakevendende trekk er kanskje at jeg trekker mot den kalde siden av fargehjulet som oftest. Blå og lilla er mine farger. Ofte liker jeg å bruke tydelige farger og jeg unngår helst ostekluter og bilder av svarthvitt mennesker.
Jeg hadde et opphold fra hobbyen over noen år mellom oppstart og nå. Da jeg «kom tilbake» hadde det skjedd så vanvittig mye nytt! Det var varm embossing. maljer, gel press, pastes.. Åh så mye nytt å bli kjent med å lære seg. Heldigvis er det lett å lære når viljen og interessen er stor. På denne måten endret min stil seg også da det var kommet til så mange flere muligheter. Men jeg er fortsatt over hele kartet å kludrer, jeg slår meg ikke til ro i én kategori.
Hva inspirerer deg?
Jeg kan la meg inspirere av andre crafters. Jeg er aktiv på Tiktok og nyter andres kreativitet. Det knytter jeg gjerne sammen med mine egne ideer og skaper noe selv. Jeg kan ikke nevne noen spesifikke mennesker som inspirerer meg især, det er crafter-samfunnet i sin helhet. Det er forøvrig et vanvittig flott samfunn, men mennesker som alltid roser, råder, deler og bygger hverandre opp.
Er det noe innen papirhobby du har lyst å lære deg?
Jeg kunne nok tenke meg å mestre konseptet med å tømme hodet og la fingrene skape fullstendig på egenhånd. Det har jeg ikke klart enda, jeg er for logisk og tror det vil ta tid før jeg kommer dit.
Kan du nevne fem produkter/verktøy du ikke kan leve uten?
Det er ikke lett å plukke ut hva jeg ikke ville klart meg uten, det er så mye jeg tar i når jeg sitter ved plassen min. Helt essensielt for meg er kanskje
– diecutmaskin
– skjære/pregebrett
– giljotin
– gode sakser
– gode inkblending børster
Hva står øverst på din ønskeliste nå?
Øverst på min ønskeliste akkurat nå står en lamineringsmaskin, en bedre tapedispenser (venter på forsinket levering…) og med tiden kanskje en folieringsmaskin men den er jeg litt usikker på. Jeg frykter den vil skyve meg over på enkelte «butikkort» fremfor hva man lager for egen hånd. Den ligger i tenkeboksen.
Hvem i vår scrappeverden kunne du tenke deg å møte «in real life»? Og hvorfor?
Jeg kunne tenke meg å levd gratis i Tim Holtz sitt hode en periode. Der tror jeg det skjer mye spennende. Alternativt møtt han. Jeg kunne også tenke meg å møtt Vicki Boutin. Hun er en designer som oftest treffer blink hos meg med sine kolleksjoner. Dessverre er hun svært lite representert i norske scrappesjapper og tingene hennes er dermed både dyre og vanskelige for meg å få tak på.
Hvordan er din scrappeplass?
Min scrappeplass er et eget rom. Først bodde vår sønn der før han ble veldig voksen og fikk større plass i kjelleren. Så ble det gjesterom som vi er avhengig av å ha. Nå kaller jeg det hobbyrom med seng. Og nattbord. Resten er hyller på hyller på hyller med overflater og skuffer i hver krok. Det er helt ufattelig hvor fort det ble fullt. Likevel er det alltid plass til litt til. Jeg har plassert hovedsetet mitt rett foran et vindu som viser meg de flotteste solnedgangene til tider. Der kan jeg sitte i egne tanker så ofte jeg vil. Jeg føler meg svært heldig i så måte.
Hvor kan vi finne deg? (Blogg, webside, profil på sosiale medier mv.)
Jeg finnes på Facebook, Instagram og Tiktok. Jeg bærer navnet Ø create, navnet har en mening for meg og jeg liker å ha en «kunstnernavn». På steder som ikke bruker de norske bokstavene blir det oecreate isteden. Jeg deler stadig små videoer av det jeg lager, bilder av kort osv.
HISTORIEN BAK LAYOUTEN
Jeg er medlem av en Vicki Boutin gruppe på Facebook hvor jeg følger hennes faste fredagssendinger og ser mye av kolleksjonene hennes. En dag delte jeg et hjertesukk og et regnestykke over hva det faktisk ville kostet meg å få tak i noe fra den nyeste kolleksjonen utenlands fra. (Det er helt vanvittig med toll, moms og frakt!) Morgenen etter våkner jeg til en melding fra en dame i gruppen. Hun bor i Canada (som Vicki) og sa hun hadde bestemt seg for å gi meg en RAK og ba om adressen min. Jeg var mildt sagt forvirret og kanskje litt skeptisk.
Ikke kjente jeg damen og jeg hadde aldri hørt akronymet RAK. Frem med Google. «Random act of kindness» sto det, med en forklaring om konseptet. Å være snill mot en fremmed uten grunn.
Jeg ble rørt, jeg hadde ikke opplevd dette før. Jeg sendte damen adressen min, med noen forsiktige spørsmål og litt barnlig glede. Damen og jeg begynte umiddelbart å holde kontakt. Vi skrev lange meldinger til hverandre, først om om oss selv og hvem vi var. Siden om hverdagen, hobbyen, sysler. Vi delte oppskrifter, lærte hverandre teknikker, lo av hverandre og lærte om landene.
En stund senere lå en tykk konvolutt i postkassen min inneholdende stensiler fra Vickis siste kolleksjon på det tidspunktet (Sweet Rush). Jeg ble så glad! Jeg sendte en ekstatisk melding til min nye venninne og laget denne layouten inneholdende bilde av meg med stensilpakken.
I ettertid har vi fortsatt masse kontakt. Hun er mye eldre enn meg, men så livlig og så morsomt og så kreativ at jeg lar meg imponere hele tiden. Nylig fikk jeg tilsendt et bilde fra henne. En eske med julegaver? Hun hadde handlet litt til meg fortalte hun, og for hennes egen underholdning hadde hun pakket inn hver ting i julepapir. Magisk fornøyelig! Jeg lo godt. Nå jobber jeg med en skikkelig gledespakke tilbake til henne. Jeg har sydd en liten og en stor journal og laget lommer, tags og små kunstneriske innslag.
Blant annet har jeg sydd inn en signatur med kunst fra Munch, og en forklaring på engelsk om verket. Jeg planlegger også å lage noen gøyale kort å legge ved, samt litt annet forskjellig. Så ja, en nydelig vennskap tvers over verden ble til helt tilfeldig. Det synes jeg er vakkert.