Når er det greit? Hva må vi og arrangører gjøre for at det skal gjennomføres på en trygg måte? Har du tenkt tanken? Dette er noe jeg har brukt mye av tenketiden min på. Særlig hvordan jeg skal kunne starte oppi igjen med kurs. Jeg er så smått i gang igjen, og det går bra.
Første bud er luft og avstand. Jeg er heldig og har tolv meter med doble bord å boltre meg på til kurs. Men allikevel føler jeg at grupper på seks pluss meg, er det som blir riktig for meg i forhold til størrelsen på kursene mine. Det er noe med å skulle ha plass til å bevege seg mellom deltagerne for å kunne hjelpe de underveis. Det er viktig at alle skal føle seg trygge i settingen. Vi hadde det utrolig koselig, praten gikk like lett som vanlig. Så er det jo sånn at man lurer litt, og det er lov å spørre. Jeg spurte jentene på kurs litt om hva de tenkte frem over med hobbyen vår og hvor mye de hadde scrappet. De fleste hadde scrappet mer nå enn på lenge. Ikke nødvendigvis fordi de var permitterte, men fordi de hadde mer tid hjemme på ettermiddag/kveld enn tidligere. Mange svarte at veien videre ville inneholde mye hobbytid selv om vi kom tilbake til mer normale tider. Det å kunne bruke mer tid på hobby har gitt mersmak. Ikke minst hadde mange brukt nettet mye. Både til å bli inspirert av alle live sendinger som legges ut, men også scrapping på nett sammen med venner.
Mitt første kurs etter pausen ble et Art Journaling kurs. Tanken er at det kan være godt å ha en form for kreativ dagbok man kan jobbe litt lett i om dagen og bare la tankene fly. Det fins så utrolig mange teknikker man kan leke seg med. Min stil inneholder for det meste papirrester, glitter og blomster og litt bilder.
Fra kurs til treff. Treff krever mer, og er vanskeligere å gjennomføre. Men hva med et lite treff? Jeg har troen på flere mindre treff. Så da muligheten til å delta på et kom, så ble jeg med. Det var tydelig at arrangørene hadde lagt ned mye tid i planleggingen av sikkerhet og gjennomføringen. Det ble treff, og det ble gjennomført på en flott og sikker måte. Lokalet hadde nok plass i forhold til at det var få deltagere. Men her må man også som deltager ta ansvar. Det er ikke så lett med oss scrappere, jeg tror nesten det ikke finnes mer sosiale og klemmete mennesker. Men det gikk så fint! Sosiale var vi, men klemmingen avtalte vi å ta igjen senere 🙂
Gjett om man følte seg velkommen! Vi fikk både vakker håndlaget trefftag og velkomstpakke. Det var et produktivt treff. Enda vi bare var tolv stykker så ble det produsert hele åttisyv bidrag til utfordringen. På bildet under her ser dere litt av det som ble produsert.
Til og med et kurs klarte vi å få til. Siden været var så flott, så ble det kurs ute i solen. Det fungerte fint selv om vi ikke hadde parasoller. Litt vind pust fikk tak i papirene og blomstene våre, men med sakser og limtuber som tyngde så klarte vi å gjennomføre med god stemning og mye latter.
Som sagt var vi en fin liten gjeng som fikk utrettet ganske mye på en helg. Både scrappet og skravlet til langt ut over natten. Det er faktisk mulig med treff. Noe man må ta høyde for, er at det blir dyrere å møtes i små grupper når mange plasser går bort for å skape luft mellom oss. Sånn må det faktisk bli om vi skal kunne gjennomføre treff. Men jeg for min del, vil fortsette å reise på treff når de dukker opp. Selv om de blir dyrere enn før, sikkerhet er viktig og må legges inn for å kunne gjennomføre etter dagens krav. Til slutt så vil jeg takke Aase-Marie Fælth. Hun jobber mye med foto, og var så snill å ta bilder av oss. Vil du se mer av de flotte bildene hennes så finner du henne under Aasefaelth på Instagram.
Håper det begynner så smått å dukke opp litt flere små treff rundt omkring 🙂
Klem Betina 🙂
Foto: Aase-Marie Fælth
Publisert med tillatelse